4. Skilsmissebarn i skolen

I dagens samfunn opplever vi at omlag halvparten av ekteskap som inngås går i oppløsning. Hvert år er det 11000- 12000 barn som opplever at foreldrene skilles. Om vi tar med barna i samboerforhold anslås det til at så mange 25000 barn som opplever samlivsbrudd i Norge, hvert år. Jeg vil i dette blogginnlegget skrive litt om hvordan barna opplever et samlivsbrudd og hva som gjør at disse barna utgjør en stor risiko.

Imsen skriver at forklaringene på at skilsmisse utgjør en risiko for barna, kort sett kan deles inn i tre kategorier (Moxnes 2003).

Den første kategorien gjelder tap av sosiale og økonomiske ressurser. Dette gjelder at det blir en dårligere økonomisk situasjon, at barnet må flytte fra sitt kjente og kjære nærmiljø og at det etter et samlivsbrudd bare er en omsorgsperson hjemme, i stedet for to. Den andre kategorien tar for seg den formen for sosialt stress som barnet blir utsatt for og som kan føre ti en negativ utvikling hos barnet. Den tredje kategorien snakker om kjernefamilien som den mest ideelle familiesituasjonen. Selv om barna har jevnlig og god kontakt med begge av foreldrene, kan ikke barnet bo med begge foreldrene samtidig, hvilket er uheldig i seg selv.

Ifølge Imsen hevder Kari Moxnes, med bakgrunn i sin forskning at det er graden av samarbeid mellom foreldrene, samt barnas forhold til dem under og etter skilsmissen som avgjørende for utviklingen. Dette er noe som barnepsykiateren Hilchen Sommerschild, som jeg kommer til senere i dette innlegget, også har kommet frem til tidligere. Hun sier videre at det ikke er skilsmissen i seg selv men de sosiale og økonomiske rammene som etableres i etterkant av samlivsbruddet som avgjør om utviklingen blir positiv eller negativ. Flytting og svekket økonomi kan gi en dårligere livskvalitet for barna, men en skilsmisse kan også føre til det motsatte, at nettopp disse faktorene bedrer seg. (Imsen 2006:76)

I følge Evenshaug og Hallen regnes et samlivsbrudd som en av de mest belastende livshendelser som kan ramme en familie. De forklarer traumatiske kriser som ekstraordinære påkjenninger som ikke inngår i en vanlig livssyklus. Videre viser de til Sommerschild og Grønholt som sier at studier etter skilsmisser viser at en kan dele inn reaksjoner til barna etter noen alderstypiske trekk. (Sommerschild og Grønholt 1997).

Allerede i svangerskapet kan det vise seg at emosjonelle svingninger hos mor føre til en økt risiko for helseproblem hos det nyfødte barnet. Dette kan vise seg som spise- og søvnproblemer, og det kan forekomme forbigående forsinkelser i utviklingen.

Førskolebarna vil først reagere med aktiv protest i form av sinne, gråt og åpen lengsel etter foreldrene. Etter hvert som denne reaksjonen øker vil barnet gå inn i en fase preget av desperat fortvilelse. Etter dette kan reagere med regresjon og atferdsmessige symptomer. De kan da plutselig begynne å utvikle seg i negativ retning med for eksempel enurese, og mental tilbaketrekking fra andre. De eldre i denne gruppen kan trekke seg inn i en fantasiverden. Disse barna kan ta på seg ansvaret for den oppståtte situasjonen, noe som igjen kan føre til en egosentrisk tenkemåte.

I barneskolealder reagerer barna oftere med sorg og skam. Hos de yngste barna kan vi se en tendens til å flykte inn i dagdrømmer og fantasier, mens de eldre skolebarna ofte blir irritert, og særlig guttene kan bli utagerende.

Oppover i ungdomsalderen vil barna sitt reaksjonsmønster bli mer likt et voksent sitt reaksjonsmønster. Likevel vil selvanklager og skyldfølelse påvirke selvbildet på en annen måte enn hos de yngre barna. De unge vil for eksempel kunne gå rundt å tenke på hvordan de kunne ha bidratt til at konflikten kunne vært unngått. De unge begynner og å tenke på hvordan det skal gå i fremtiden. Dette er en smertefull opplevelse for barna, som kan føle sorg, sinne, skam og en følelse av å være sveket.

For de yngste vil et videre utfall av krisen påvirkes av den hjelpen barna får av sine nærmeste til å bearbeide krisen. Når det gjelder de unge, er det de som klarer å distansere seg mest mulig fra foreldrenes krise som kommer best utav det. (Evenshaug og Hallen 2007:189)

Det er likevel viktig å poengtere at reaksjoner på samlivsbrudd kan variere fra barn til barn og fra familie til familie. Et samlivsbrudd er ofte en langvarig prosess som utvikler seg i ulike faser. Dette kan deles inn i en tvilsfase og en beslutningsfase. I tvilsfasen vil den ene av foreldrene i lengre tid ha grublet over forholdet uten at så mange andre vet om det. Allerede her kan barna merke en stemningsendring. I noen familier har det vært åpne krangler før samlivsbruddet blir kjent. Disse barna går ofte rundt og lurer på om foreldrene skal skille lag, og i noen tilfeller spør de også foreldrene om dette. På denne måten er det mange av barna som kan fortelle at de, tross alt, var litt forberedt på bruddet. I noen tilfeller kan barna fortelle at foreldrene ikke var kjærester nok. I mange av disse situasjonene kommer samlivsbruddet ”som lyn fra klar himmel”. I beslutningsfasen er bruddet et faktum. I noen tilfeller er dette noe som foreldrene står sammen om, mens det i andre tilfeller kan være at samlivsbruddet kommer like mye som et sjokk for den andre forelderen som på barnet. Noen velger å flytte raskt fra hverandre, mens andre velger å bruke tid for å forberede barna, finne et egnet bosted og kanskje også gi forholdet en siste sjanse. (Fetskolene.no)

Hvis vi skal se på hvilken betydning et samlivsbrudd kan ha for barnet på lengre sikt, er dette et langt vanskeligere spørsmål å gi noe sikkert svar på. Vi må da se på en rekke forhold ved barnet selv og på de relasjoner i og utenfor familien, både før, under og etter selve samlivsbruddet som spiller inn. Hos skilsmissebarn er det blant annet funnet en økt risiko for psykiatriske lidelser, utagerende atferd, depressive reaksjoner, avbrutt skolegang, tidligere seksuell debut og hyppigere skilsmisse i voksen alder, men det ikke uten videre gitt at det er selve skilsmissen som har vært den utslagsgivende faktor. (Sommerschild 1985, Emery 1988, Tjersland 1992, 1994). (Evenshaug og Hallen 2007:211)

På tross av disse faktorene er det ikke dermed sagt at samlivsbruddet alltid er en uheldig løsning for barnet.

På ”Helsenytt for alle” hevder doktorgradsstipendiat Ingun Størksen at det er først og fremst problemer på skolen som av de mest fremtredende negative effektene av foreldres skilsmisse.

Ungdommene som hadde opplevd skilsmisse rapporterte i større grad enn andre at de var misfornøyd med resultater på prøver, og at de hadde vansker med å forstå undervisningen og konsentrere seg i timene. De rapporterte også mer av småkrangling med medelever og lærere.
Størksen hevder videre i dette intervjuet at det er nærliggende å tenke at dette kan skyldes oppmerksomhetssvikt fordi barna har så mye å tenke på at de ikke klarer å konsentrere seg om skolearbeidet.

”Det kan også tenkes at foreldre som hadde hatt det så vanskelig sammen at de hadde gått fra hverandre, ikke hadde hatt overskudd til å ta del i og følge opp ungdommene sine når det gjaldt skolearbeid. Og det kan tenkes at de etter skilsmissen heller ikke hadde tid og overskudd til å gjøre det. Mange skilte blir aleneforeldre, og tiden strekker ofte ikke til. Summen av familieproblemer kan gjøre at barna eller ungdommene som har opplevd samlivsbrudd får det litt vanskeligere på skolen enn andre.”
(helsenytt.no)

En annen ting vi må tenke på som lærere til disse barna er dette med rett til opplysninger om barnet. Dersom foreldrene har delt foreldreansvar har de lik rett til informasjon fra skolen. Mange utveksler denne informasjonen selv uten spesiell oppfølging fra skolen. Mange skoler gir ut doble sett av informasjon om dette er ønsket, og om nødvendig er det mange skoler som sender informasjon i brevpost til den forelder som ikke har daglig samvær med barnet.
Ved samlivsbrudd hvor foreldrene ikke er gift, er det ofte slik at det er mor som har foreldreansvaret alene. Dette er noe far kan ordne på ved å få kreve delt foreldreansvar. Hvis mor ikke vil gi samtykke til foreldreansvar kan far gå til domstol med krav om dette. Normalt vil far da få foreldreansvar.

§47 i Barneloven beskriver retten til å få informasjon uten å ha foreldreansvar. Ved en slik henvendelse fra denne forelderen, har vedkommende bare rett til opplysninger om barnet. Opplysninger kan holdes tilbake hvis de vurderes å kunne være til skade for barnet. Et avslag om opplysninger skal gjøres skriftlig. Det skal henvises til klageadgang. Forelderen må aktivt henvende seg til skolen hver gang det ønskes opplysning om barnet.

Til slutt vil jeg avslutte med barneombud Reidar Hjermanns ønskeliste på vegne av barn som har opplevd samlivsbrudd.

Barnas ønskeliste
- Bo i nærheten av hverandre
- Vær venner
- Ikke krangle i nærheten av meg
- Spør meg om hva jeg mener, men ikke la meg bestemme hva som skjer.
- Ikke konkurrer om hvem som er den beste forelderen
- Ikke betro deres følelser til meg
- La meg beholde mitt gamle nærmiljø
- Ikke bruk meg som budbringer
- La meg få beholde mitt liv
(barneombudet.no)

Slik som tendensen er i dag, vil det ikke bli ferre skilsmissebarn i skolen i årene framover. Skolen representerer, i den mest kritiske fasen i et samlivsbrudd, den trygge situasjonen til barnet. Skolen er i stor grad upåvirket av situasjonen og det er her barnet ser at livet går videre. Her har barnet de fleste av vennene sine, en lærer de kjenner og ellers mange kjente ansikt. Her har barnet store deler av dagen sin.
Det kan være greit for foreldre at skolen tar kontakt om ikke foreldrene gjør dette selv. Det er mye foreldre skal tenke på i denne situasjonen, og kanskje er terskelen for å ta kontakt med skolen i et slikt tilfelle noe høyere enn i andre tilfeller. Det kan være nok å fortelle foreldrene at skolen er klar over situasjonen. Dette kan igjen bidra til at terskelen for å ta kontakt, om noe skulle oppstå blir lavere.





Kilder:
Barneombudet.no Barnas ønskeliste. Tilgjengelig fra: http://www.barneombudet.no/sfiles/35/00/1/file/barnas_onskeliste_ved_samlivsbrudd.pdf [lest 30.11.08]

Fetskolene.no Utkast til veileder for samtalegrupper for barn som har opplevd samlivsbrudd i barneskolen Tilgjengelig fra: http://www.fet.gs.ah.no/garderasen/FAU%20GS/Samtalegrupper%20samlivsbrudd.htm [lest 30.11.08]

G. Imsen (2006) Elevens verden – Innføring i pedagogisk psykologi. Universitetsforlaget.
Helsenytt.no (2006) Foreldrenes skilsmisse - slik påvirkes barn og ungdom Tilgjengelig fra: http://www.helsenytt.no/artikler/skilsmisse_barn.html [lest 30.11.08]

Høvik skole Tabell på noen vanlige spørsmål. Tilgjengelig fra: http://www.hovikskole.no/index.php?pageID=76 [lest 30.11.08]

Lovdata §47 i Barneloven Tilgjengelig fra: http://lovdata.no/all/tl-19810408-007-008.html#47 [lest 30.11.08]

O. Evenshaug og D. Hallen (2007) Barne- og ungdomspsykologi. Gyldendal Norsk Forlag.