2.- Overvekt - ikke bare et ansvar for enkeltmennesket.

(Foto: Anne Elisabeth Trevland, Sagvåg Skule)

De siste 20-30 årene har forekomsten av overvekt økt, også hos barn. Dette er noe som går alvorlig utover barnas psykiske og fysiske helse. Hva er årsaken til dette problemet? Hvordan bør vi gå fram for at barna våre skal få bedret sin livskvalitet? Har skolen et ansvar når det gjelder barn som sliter med overvekt?

Prosentandelen av barn som lider av overvekt i Norge ligger på 15 – 20 % for barn mellom åtte og tolv år. Blant 15-16 åringer er andelen 8-14 %. Dette ser ut til å være på samme nivå som i Norden og i Vest-Europa for øvrig. Tendensene viser også at de tyngste barna har blitt tyngre.

For å kunne påvise overvekt hos voksne (fra 20 år) har Verdens helseorganisasjon utarbeidet grenseverdier for kroppsmasseindeks som angir hvor grensen går ved undervekt, normalvekt og overvekt. Ved fastsettelse av KMI-grensene er det tatt utgangspunkt i den økende helserisikoen ved økt kroppsmasseindeks. Det er også utarbeidet ulike kroppsmasseindeks tabeller for barn fra 0-5 år og for barn mellom 5 og 19 år. Kroppsmasseindeks tar utgangspunkt i høyde, vekt, fett- og muskelmasse. Disse faktorene er for en stor del styrt av medfødte og genetiske forhold. I tillegg vil miljøet vi lever i påvirke kostholdet og den fysiske aktiviteten. Kroppsmasseindeks kan også benyttes i helsetjenesten for å vurdere om et barn har overvekt eller fedme. Da er det viktig å benytte andre undersøkelser og vurderinger i tillegg. For eksempel gir høy muskelmasse også økt kroppsmasseindeks. Ulike sykdommer og medikamentbruk er også en av faktorene som kan påvirke kroppsmasseindeksen. (Folkehelseinstituttet)

Landsforeningen for overvektige (LFO) består av personer som er eller har vært overvektige.Denne foreningen har som hovedmål å gjøre felles sak overfor helsevesen og myndigheter med tanke på bedre behandlingstilbud og pasientrettigheter.

På LFO’s hjemmeside kommer det fram at barn med overvekt møter mange tunge utfordringer. Liten selvtillit, skyldfølelse, mobbing og utestengning fra lek og sport som kan sette varige spor i et lite menneske. I Norge er det liten grad av behandling og liten forståelse for problemet hos helsepersonell, trygdekontor og skoler. Foreldre blir også påført skyldfølelse fordi fordommene er mange og uvitenheten er stor. Det er også vanskelig å slanke barn for de skal jo bygge opp og utvikle kroppen sin. Samtidig er barn med overvekt og fedme risikogrupper for utvikling av diabetes 2, hjerte- og kar sykdommer, muskel og skjelettskader og enkelt typer av kreft.

LFO råder foreldre til å oppmuntre barna til mer fysisk aktivitet i stedet for å mase om slanking og mat. LFO oppfordrer til aktivitet i vann. Samtidig bør foreldre endre familiens kosthold og forsøke så godt det lar seg gjøre å være et godt forbilde for barna. (Landsforeningen for overvektige)

Divisjonsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe og avdelingsdirektør Anita A. Aadland i Helsedirektoratet hevder gjennom sin kronikk, Mindre fokus på vekt - mer fokus på fysisk aktivitet, at fysisk aktivitet er viktigere enn det å være slank. Undersøkelser viser at overvektige personer i fysisk god form har en lavere risiko for fedmerelaterte sykdommer enn en normalvektig med dårlig fysisk form. (Helsedirektoratet)

I WHO er det nå enighet om at overvekt ikke bare er et ansvar for enkeltmennesket. I en artikkel om fysisk aktivitet (publisert i 2006) sier Wegard Harsvik fra Det norske helsedepartementet:

”Myndighetene har også et ansvar for å legge forholdene til rette slik at det blir enkelt å leve sunt og aktivt.”

Videre i artikkelen sier Harsvik:

”… I dag er det ofte enklest å velge usunt. Vi må gjøre det like lett å velge det sunne alternativet. Her har myndighetene en viktig rolle i å legge forholdene til rette.” (Ibid)


”Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.
(Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa)


Skolen ser ut til å ta gripe tak i alvoret i at mange elever ikke er i nok fysisk aktivitet. Med begrensede midler og liten tilgang til ulike sportsarenaer er det ved mange skoler lagt opp til fysisk aktivitet i storfriminuttet. Det kan være ulike tiltak som settes inn. Som eksempel på dette har vi sett at det på Langeland Skule er lagt opp til orienteringsløp i storfriminuttet. De har også laget til aktiviteter i gymsalen hvor de forskjellige klassetrinnene har hver sin dag i uken hvor de får benytte gymsalen til ulike aktiviteter i storfriminuttet.

Sagvåg Skule har startet et prosjektet ”Ut på tur kvar dag”, hvor elevene i storskolen er ute og går en liten tur hver dag det ikke er andre fysiske aktiviteter som er satt opp på timeplanen.

Jeg tok kontakt med Egil Petterteig ved Sagvåg skule. Han er en av initiativtakerne til dette opplegget. Han fortalte meg litt om hvordan ideen kom og om hvordan de har valgt å gjøre dette mulig:

”Når me begynta å snakka om dette opplegget i vår, var det på bakgrunn av stadige signal frå myndighetene om at dette var noko som skulle satsast på. Då det ikkje kom noko konkret om korleis dette skule gjerast, ville me prøva å koma i gang med noko innafor dei rammene me hadde. Me hadde og høyrt om fleire andre skular der det vart lagt opp til fysisk aktivitet kvar dag. For å gjera dette på ein realistisk måte, bestemte me at me ville gå ein kort tur med elevane i den første pausen i løpet av skuledagen. Me diskuterte mykje kortid på dagen me skulle leggja turen, men kom fram til at me ville gjera det tidleg på dag, og satsa på at det ville kvikka opp elevane til resten av dagen. Turen tek ca. ein halvtime, og er "finansiert" med eit kvarter undervisningstid og eit kvarter pausetid. Me vel å tru at dette kvarteret vil me på sikt få igjen i form av meir opplagte elevar. Det er berre dei elevane som ikkje har gym eller bading som går turen. Me har valgt å gjera dette heilt enkelt, og lite arbeidskrevjande, for heller å klara å halda ut i lengda. Me håpar og trur at effekten kjem etterkvart, og vert varig.”

Dette er også noe som støttes av ”Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring, Generell del”.

”Opplæringen må fremme glede over fysisk aktivitet og naturens storhet, over å leve i et vakkert land, over landskapets linjer og årstidenes veksling.”
(Læreplan, generell del:48)

I læreplan for faget mat og helse for 1.-10. årssteg er en del av formålet med faget beskrevet slik:

”…Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat og måltid som fremjar gode matvanar, kan gjere sitt til å redusere helseskilnader i befolkninga.”
(Utdanningsdirektoratet)

Vi kan se at det i grunnskolen i dag fokuseres på kosthold via ”Matpakkeuken”. Her oppfordres elevene i en hel uke å ha med seg sunn mat på skolen. Det oppfordres også til felles frokost på skolen hvor sunne matvaner skal formidles.
Det er et stort paradoks at elever i den videregående skolen kan kjøpe brus og andre usunne produkter på skolen. Ernæringsfysiolog Mone Sæland ved høyskolen i Akershus hevder gjennom Verdens Gang at:

”Når man drikker brus får man en rask blodsukkerstigning og en del blir ganske aggressive. Store mengder sukker fører også til at barn blir mer allergiske og at den allergiske responsen blir sterkere. Så legger man lettere på seg – det er ingenting man blir så feit av som sukker.”
(VG 28.10.2008)

Som vi skjønner er dette noe som har ulike negative sider. Det er med på å øke muligheten for utagerende elever og det er med på å skape elever som utvikler overvekt. Som nevnt skal foreldre gå foran som et godt forbilde. Hva hjelper det om skolen, som skal lære barn og unge rett og galt, fòrer barna med brus og sjokolade fra kantiner og automater. Hvilke signal sender disse skolene til elevene, til foreldre og til samfunnet?

Overvekt blant barn er et stort problem i samfunnet. Dette viser seg også igjen når vi ser dette i et større perspektiv. I følge folkehelseinstituttet vil tre av fire barn mellom ti og elleve år med en kroppsmasseindeks over 23 utvikle fedme i voksen alder. Det at stadig flere barn utvikler overvekt og fedme i barneårene er dermed en indikasjon på at dette vil være et økende samfunnsproblem også i fremtiden.

Vi kan se en økende tendens til tiltak i skolen som gir grunn til optimisme. Lærere og skoleledelse ser ut til å ta initiativ til å bruke de få resursene de har på en svært god måte ved å ta i bruk friminutt og til å sette fysisk aktivitet og ernæring på agendaen. Matpakkeuken og frukt i skolen er veldig bra tiltak i skolen. Men er det nok med en matpakkeuke? Er det mulig for oss som lærere å påvirke dette ved å repetere litt om den sunne kosten hver uke? Som far til tre skolebarn ser jeg at det også kan være et problem at ”alle andre har sjokoladepålegg” til tross for at dette er noe som det har blitt ytret et ønske om fra skolen sin side, er uønsket.

Tillegg 04.12.08________________________________

Jeg vil tilslutt påpeke viktigheten av bevegelse når det gjelder overvekt hos barn. Dette blir en mer relevant problemvinkling, slik at vi unngår å slanke barna. Det å slanke barna vil ha negativ effekt og kan ha store negative ringvirkninger. Her kan det nevnes underernæring. Et barn trenger nok, men rett mat. Smitteeffekt ved at også slanke barn begynner å slanke seg er noe vi kanskje har hørt om. Det at andre barn føler seg for stor kan utvikle store probleme for noen barn.

Dette er noe som vi unngår om vi tar fokuset litt (ikke helt) bort fra maten og heller fokuserer på bevegelse og mosjon. Dette er noe som ingen har vondt av. Her kan også de slanke barna med fordel delta!



Kilder:
Helsedirektoratet (2003) Mindre fokus på vekt - mer fokus på fysisk aktivitet. Tilgjengelig fra: http://www.shdir.no/fysiskaktivitet/fagnytt/kronikker/mindre_fokus_p__vekt___mer_fokus_p__fysisk_aktivitet_12882 [lest 01.11.08]

Helsedirektoratet (2006) Overvekt ikke bare et ansvar for enkeltmennesket. Tilgjengelig fra: http://www.shdir.no/fysiskaktivitet/__overvekt_ikke_bare_et_ansvar_for_enkeltmennesket_59464 [lest 01.11.08]

Folkehelseinstituttet (2008) Overvekt og fedme hos barn og unge – faktaark. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=Area_5774&MainArea_5661=5631:0:15,4586:1:0:0:::0:0&MainLeft_5631=5774:0:15,4586:1:0:0:::0:0&Area_5774=5544:70852::1:5776:1:::0:0 [lest 01.11.08]

Landsforeningen For Overvektige (Hjemmeside) Tilgjengelig fra: http://www.overvektige.no/
Lovdata: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.com/all/hl-19980717-061.html [lest 25.11.08]

VG 28.10.08 - Skolebrusen gir fedme, lærevansker og aggresjon. Men elevene vil velge drikken sin selv. Tilgjengelig fra: http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=521744 [lest 25.11.08]

World Health Organization The WHO Child Growth Standards(0-5 years) Tilgjengelig fra: http://www.who.int/childgrowth/en/ [lest 25.11.08]

World Health Organization BMI-for-age (5-19 years)Tilgjengelig fra: http://www.who.int/growthref/who2007_bmi_for_age/en/index.html [lest 25.11.08]

Sagvåg Skule (2008) På tur kvar dag Tilgjengelig fra: http://skule.stord.kommune.no/sagvaag/5_st_08_09.htm [lest 25.11.08]