lørdag 1. november 2008

Blod


Så stille som høstens regn
den befriende gode smerte -
fra knivens legende tegn
som letter i ditt hjerte.

Stoltheten stiger i dine tanker,
denne gangen skal du vinne!
Du har nå kastet ditt anker
det er bare fred du vil finne.

Hadde noen fått tørket dine tårer,
og varsomt vært der for deg,
fått lov til å ta over dine årer
når du var så trøtt og lei.

Det renner en foss fra ditt indre
en frustrasjonens voldsomme flod,
men dette kan likevel ikke hindre
at vi kun kan se ditt blod.
-cato-

1 kommentar:

Kari sa...

Hei Cato!

Et fantastisk dikt! Det treffer spikeren på hodet. Jeg har selv opplevd å ha en i nær familie, som dette diktet kunne vært skrevet for.

Kari